Karate-Do

Tom hånd

selvforsvar i 1500 år

Ordet karate er satt sammen av de japanske ordene kara (tom) og te (hånd), og betyr dermed «tom hånd». Legger man til do, som oversettes med «vei» eller «livsvei», får man Karate-Do – en livsfilosofi gjennom kampkunst.

Karate-Do er et unikt selvforsvars- og kampsystem med røtter fra Okinawa, Japan, og en historie som strekker seg over 1500 år tilbake i tid. Det er en kampkunst hvor man lærer å forsvare seg uten våpen – ved å bruke kroppen på en effektiv og kontrollert måte. Gjennom målrettet og systematisk trening lærer man å bruke armer, bein og andre kroppsdeler som verktøy i selvforsvarssituasjoner.

Men karate handler om langt mer enn fysisk teknikk.

Karate-Do har som mål å styrke hele mennesket – både fysisk og mentalt. Målet er ikke å vinne over en motstander, men å utvikle seg selv. Treningen utfordrer og bygger karakter, selvtillit, selvdisiplin og evnen til å håndtere motgang – enten den kommer i form av en fysisk trussel eller en indre kamp med eget ego.

Innen selvforsvar regnes karate som et av de mest komplette systemene. Samtidig gir treningen innsikt i egne grenser og styrker, og bidrar til en fredelig og reflektert livsholdning. Utøverne trener på grunnteknikker (kihon), mønsterteknikker (kata) og kamp (kumite), og får jevnlig mulighet til å utvikle seg gjennom graderinger eller deltakelse i konkurranser – både nasjonalt og internasjonalt.

Et viktig perspektiv i karate er ansvarlig bruk av ferdighetene. Som Nakayama Sensei skriver i boken Shotokan Karate-Do:

“Sterke medikamenter er farlige, men faren ved dem avhenger av (mis)bruken. Hvis de gis og brukes riktig, kan de fungere som medisin og være til stor hjelp. Når en pasient mottar resept på et sterkt medikament, blir vedkommende gjort oppmerksom på dets natur og bruk. Det samme gjelder karate. Hvis den brukes feil, kan den være farlig. Derfor gjør instruktøren eleven bevisst på hvordan karate skal brukes på rett måte.”

En som forstår Karate-Do vil sjelden bli trukket inn i konflikter. Kunnskapene brukes kun i ytterste nødstilfeller – for å beskytte seg selv eller andre. Kampkunstens grunnleggende ånd er preget av respekt, selvkontroll og et sterkt fokus på å unngå voldelige situasjoner. Målet er å dyrke indre styrke, fred og personlig vekst – og å møte verden med verdighet og ansvar.