KARATE DO
Karate er satt sammen av ordene Kara og Te og betyr Tom Hånd. Ordet Do kan oversettes med levevei/levesett. Karate-Do er et unikt kamp- og selvforsvarssystem som har sin opprinnelse fra Okinawa i Japan og kan spores 1500 år tilbake i tid.
Karate-Do er en kampkunst hvor en lærer å forsvare seg selv uten bruk av våpen. Gjennom systematisk trening lærer man å bruke alle kroppsdeler som våpen i en krisesituasjon.
Å fastsette en vinner eller taper er ikke det primære målet med karate. Gjennom målrettet trening, utvikler utøveren sin karakter, og blir styrket både fysisk og psykisk, noe som hjelper en til å overvinne enhver hindring, enten det skulle være fysiske overgrep eller konfrontasjoner med sitt eget ego.
Innen selvforsvar må karate sies å være bortimot det optimale av hva som kan tilbys. Gjennom trening lærer man mye om seg selv og andre, får en positiv og fredfull innstilling som igjen gir økt livskvalitet. Utøverne utfører grunnteknikker, kamp og mønster-teknikker (kata) og har regelmessig mulighet til å vise sine ferdigheter ved å gradere seg opp til en høyere beltefarge eller ved regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser.
”Sterke medikamenter er farlige, men at faren ved dem primært avhenger av (mis)bruken. Hvis de blir gitt og brukt riktig, kan de fungere som medisin og være til stor hjelp. Når en pasient mottar en resept på et sterkt medikament, blir vedkommende gjort oppmerksom på dets natur og dens rette bruk. Det er det samme med karate. Hvis den brukes feil, kan den være farlig. På samme måte som pasienten blir gjort oppmerksom på hvordan han skal bruke medisinene, på samme måte gjør en instruktør sin elev oppmerksom på den rette bruken av karate. ”
Sitat fra boka "Shotokan karate-do" av Nakayama sensei
En som forstår karate-do blir aldri lett dratt med i en slåsskamp eller andre former for konflikt. Kunnskapene må kun brukes i sjeldne situasjoner hvor en må forsvare sitt eget eller andres liv. Hvis man lærer litt om hva karate er, forstår man raskt at den på ingen måte oppfordrer til håndgemeng, snarere tvert i mot. Hele denne kampkunstens ånd bygger på respekt for medmennesker, demping av aggressive handlinger, og til utvikling av sin egen karakter.